Velkommen til Politikk&Samfunn

Her finner du nyheter, analyser og meningsartikler om politikk og samfunnsspørsmål. Bli med i debatten og få innsikt i aktuelle saker som påvirker samfunnet vårt.

Om Bloggen

Politikk&Samfunn er et uavhengig nettsted dedikert til å fremme en åpen og konstruktiv politikkdebatt. Min visjon er å inspirere til engasjement og kunnskap blant leserne og å bidra til et mer opplyst samfunn. Jeg ønsker at bloggen skal være en plattform for meningsutveksling og refleksjon om viktige samfunnsspørsmål.

Vennlig hilsen

Atle Riis

Møte med Israels viseinnenriksminister

Jeg har i kveld sett Yama Wolasmals intervju med Israels Sharren Haskell (viseutenriksminister i Israel) på NRK (Urix), som er en utrolig deprimerende seanse. Israel har blitt en terror- og apartheidstat, som myrder uskyldig mennesker i hopetall på Gazastripen; nå er vel tallet opp i nærmere 60.000 mennesker ifølge palestinske helsemyndigheter, drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, blant dem minst 16.000 barn. Tusenvis av andre er savnet i ruinene. Kynismen til denne politikeren og resten av den Israelske Regjering har nådd et nytt nivå, på linje med stater jeg har lite lyst til å nevne; og er rett og slett skremmende. De eier ikke medfølelse eller evne til å sette seg inn i lidelsen som det Palestinske folk nå gjennomgår. Det er helt i tråd med tankegang knyttet til etnisk rensing av dette folket. Hvordan skal jeg tro på fred? Jeg har et håp, og det er det jeg har - jeg vet ikke om jeg tror på det.

Møtet i Det ovale kontor med Støre og Stoltenberg

Løsninger på USA / Trump / Putins betingelser ja, i Ukraina-Russland-krigen. De norske herrer virket servile i møtet med Trump - ingen motstand eller realitets-orienteringer. Litt skuffende; tror ærlig talt at vi ikke får noen endringer i Trumps politikk overfor Ukraina med å stryke Trump oppetter ryggen! Europa må i mye større grad på banen! USA (det forjettede land), har fått en forræder på toppen! En mann som svikter sine allierte og går i ledtog med de verste regimene vi nå har i verden. Trist, men sant. Jeg har elsket Amerika for musikken og kulturen, men politikken i USA har stort sett vært avskyelig gjennom årene, med alle kriger og proxy-kriger og intriger. Politikken deres har nå toppet seg med Donald Trump som president. Lurer hele tiden om lavmålet er nådd i USA. Men frykter dessverre det verste!

Rente og rentebane for folk flest

Betraktning om rentespørsmålet: Det er jo ikke så farlig for «lavtlønte» om renta eller «rentebanen» går opp eller ned. Disse menneskene har jo uansett ikke mulighet eller «råd» til å låne penger til bolig. Så derfor spiller ikke renta noen rolle for dette skiktet i samfunnet. Men likevel må også disse menneskene tåle prisstigning og dyrtid, selvfølgelig, som alle andre. Og får heller klare seg med å leie bolig til høyere leie enn kostnaden for et et middels låneopptak til egen bolig. Som jo er en meningsløs politikk. Kynismen blant såkalte eksperter på makroøkonomi kjenner ingen grenser; denne gangen opplevd fra Kjersti Haugland (samfunnsøkonom) argumentasjon på Dax18 i går 25/3. Den som kjempet litt mot dette politiske narrativ og for «fotfolket» var Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i LO, som fikk satt skapet på plass. Men argumentet fra vår feterte finansminister er selvsagt at «vi må jo først og fremst ha orden i økonomien» (Jens Stoltenberg på Debatten forrige uke). Jeg er ingen ekspert, men har altså en Master i økonomi / styring, og kan kanskje også påberope meg en smule kjennskap til økonomiske spørsmål. Poenget her er altså at den økonomiske politikken først og fremst må gangne «landet / staten» - altså vi må ha balanse i de statlige budsjettene, og det må vi jo, mens balanse i mange «vanlige» husholdningsbudsjetter er uinteressante for de fleste politikere fra AP og over til høyresiden, bortsett fra da for de, selvsagt, som tjener mest i dette landet og kan heve seg over trivialiteter som "dårlig råd", og som derfor klarer seg meget bra uansett. Dette på tross av prisstigning, rente-endringer, lønnsforhandlinger etc. etc. De fleste politikere vil jo selvsagt benekte dette; vi må, kan du skjønne (lille mann og kvinne), «se det store bildet» - Men saken er at i det store bildet er en liten økonomisk detalj utelatt, men det er jo ikke så farlig. Det er viktigere med balanse i makroøkonomien. Men hvorfor må denne salderingen alltid ramme de lavtlønte? Jeg i min enfoldighet har jo trodd at politikerne skal være til for folk flest; men tar jeg feil, eller?